POST PETROLEUM UTOPIA

Bakgrunn

Aasmund Vaa og Anders Koller Tufte driver i dag IHUGA sammen og i 2007 utviklet de som masteroppgave ved NTNU Utopien «The Post Petroleum City - steder å være, steder å møtes". Utopien ble publisert i Arkitektur N. 

Utopien fokuserte på null fossilbruk og hva dette kan bety i forhold til endringer i levesett. Sykkel og sammenhengede grøntområder var forutsetning for å skape en sunn, fremtidig, fossilfri by. Vi har forsatt å jobbe med tankesettet fra den gang med deltakelse i konkurranser og skissering rundt temaet og ser verdien i å ha denne utopiske diskusjonen gående som et bakteppe. Både for å kunne plassere det daglige arbeidet med mindre prosjekters rolle i det store bildet i forhold til samfunnsutviklingen gererelt, men i særlig grad i forbindelse med vår destinasjonssatsning.

Bakteppe

Sitat 2007:

POSTPETROLEUMSSAMFUNNET; EN UTOPI?
Samfunnsutviklingen de seneste hundre årene har vært tuftet på bruk av fossilt brensel. Det er petroleumsprodukter som har muliggjort vår økning i levestandard. Bensin forbrennes for at vi skal komme oss fra sted til sted. Opptil 80% av et måltid er muliggjort som følge av olje (hvis man regner med landbrukets direkte forbruk,produksjon av kunstgjødsel og transport). Petroleumsprodukter er også en viktig ingrediens i den farmasøytiske industrien. Verdenssamfunnet billedlig puster fossilt brennstoff og reellt sett planlegges det for at behovet skal tilta. Olje og petroleumsprodukter er en begrenset ressurs og omlag halvparten er allerede brukt opp. Direkte sammenlignbare alternativer synes å være langt unna. Dette gjelder særlig når det gjelder effektiv energiutnyttelse. Konkret innovasjon innenfor dette feltet dreier seg stort sett om energibærere. Dagens eksplosive økning i bruk av fossilt brennstoff fører til utslipp av klimagasser; som forandrer så vel globale klimasystemer som det daglige miljø. Man ser også tydelig hvordan viktigheten av disse ressursene, rent maktpolitisk, er i ferd med å gjøre verden til et mer ustabilt sted.

 

Nå:

I dag, nesten 15 år etter, er noe men ikke veldig mye annerledes. Vi er i gang med en slags transformasjon men vi har ennå ikke kommet dit at problemstillingene er vesensforskjellige i det store bildet. Hvordan svarer man som arkitekt i sitt daglige virke opp dette??

Utfordringen er på hvilken måte vi kan ta ansvar og bidra i debatten om hvordan livet går videre uavhengig- eller i mindre grad avhengig av olje og med betraktelig resduserte utslipp og forbruk av naturen.  En øvelse for å nærme seg en fremtidig bærekraftig samfunnsform er å kunne se for seg hvordan dette samfunnet vil fungere etter at dets viktigste eksisterende næring er borte. Denne tilnærmingen vil kunne danne et inntrykk av en mulig fremtid. Ved å jobbe med å utforme bilder av hva det kan være, kan vi også være i stand til å planlegge denne mulige fremtiden. Vi må tro på at muligheter, foruten tilfeldigheter, også er avhengig av vilje; evne til å se dem for seg. Man kan tenke seg at muligheten til å få iskrem er forsvinnende liten hvis man ikke har mulighet til å se den for seg og drømme om den
 

IHUGAS STRATEGI 2020

I forbindelse med at IHUGA etablerer seg i Bilbao planlegger vi å arrangere utstilling. I utstillingsarrangementet ønsker vi å fokusere på «The Postpetroleum City» som konsept og grunnlag for en dialog omkring fremtidig levesett og arkitektur/planlegging og gjennom dette oppnå kunnskapsutveksling mellom fagmiljøer i Oslo og Bilbao, kompetanseutvikling og presentasjon av relevante Norske aktører, samt markering av vår etablering av eget kontor i Bilbao. 

Det opprinnelige utopiprosjektet brukte Zorrozaurre som laboratorium: Området er et gammelt industriområdet/havneområde i Bilbao som har vært under planlegging for transformasjon til ny bydel de siste 20 årene. Transformasjonen er i gang og det er derfor interessant å komme på banen i forhold til å presentere tankene som den gang ble utviklet med dette stedet som laboratorium.

Med grunnlag, inspirasjon og deler av utstillingsmaterialet fra dette prosjektet gir vi utstillingen et tema som er mer aktuelt enn noen gang før i hele verden og inviterer noen av de norske aktørene som vi mener kan være med på å belyse hva som er skjedd på feltet i Norge ila tiden etter prosjektet ble laget og hva som bør skje fremover.


Siden har Norge og spesielt Oslo hatt stort fokus på grønn mobilitet gjennom tiltak for bedre tilrettelegging for sykkel, reduksjon av privatbilbruk, og kollektivtrafikksatsinger. Oslo har utarbeidet strategier og tiltak som andre Europeiske byer aktivt bruker som forbilder (sykkelstrategi 2015-2025 og bilfritt byliv prosjektet). I de senere årene har gjenbruk/ nybruk og alternativ utvikling av bygningsmasse blitt mer og mer aktualisert som alternativ til tradisjonell byfornying.



 

IHUGA har derfor invitert med LALA Tøyen og Kroloftet til å delta i utstilling og debatter i forbindelse med arrangementet. Vi jobber for tiden med å få på plass delfinansiering.


Lala Tøyen har vært involvert og drivende i planlegging av Oslos sykkelsatsning og utvikling av Bilfritt bylivprosjektet gjenom 1. pris i konkurransen get a bike and brake fra 2015 og utviklingen av handlingsprogram for økt byliv 2015 -2017. Lala har forelest og deltatt i flere faglige seminarer hvor arbeidet i Oslo har vært presentert for andre Europeiske byer. 

Lala er et ledende miljø innenfor planlegging for grønn mobilitet i urbankontekst og har rik erfering med problemstillinger, prosesser og omstillingsprosesser knyttet til dette. Lala baserer sin tenkning rundt problemstillingene mobilitet på en arkitektonisk forståelse av byen i kontrast til tekniske rådgiveres mer trafiktekniske forståelse av den samme problemstillingen. Dette er noen skiller Lala fra mange andre miljøer i den samme bransjen. se http://lala.no/


Kroloftet jobber med spennende former for sosialt entreprenørskap og bruk av eksisterende bygningsmasse, samt fungerer som generator for etablering og utvikling av små virksomheter som jobber med både fysiske og ikke fysiske elementer. se www.kroloftet.no

 

Vi jobber videre med strategiske spørsmål om bærekraft som bakteppe for vårt daglige arbeid og med å få flere aktører med på dette initiativet.